Statoil er et norsk olje- og gasselskap. Det børsnoterte selskapet har staten som hovedaksjonær, og statens aksjer på 67 % forvaltes av Olje- og energidepartementet. Statoil har ikke mindre enn 29 500 ansatte og finnes i hele 36 land. Selskapets markedsverdi ligger på 400 milliarder kroner, og hovedkontoret befinner seg i Stavanger. De internasjonale operasjonene derimot håndteres fra Fornebu ved Oslo. Statoil ble slått sammen med Norsk Hydro i 2007. Det nye selskapet fikk navnet NorskHydro. I 2009 tok det tilbake navnet Statoil.
Opprettelsen
Statoil ble opprettet i 1972, slik at Norge kunne delta i utvinningen av olje. Samtidig var det et ønske om å bygge opp kompetanse og slik skape et grunnlag for den nasjonale oljeindustrien. Statoil tok tidlig en interesse i Mongstad, og det hele endte i Mongstad-skandalen fra 1987. Overskridelsene resulterte i en ekstraregning til staten på hele seks milliarder kroner.
De største prosjektene Statoil har hatt ansvaret for er produksjonsanlegget på Gullfaksfeltet i 1986, Sleipnerfeltet i 1993, Åsgardfeltet i 1999 og Snøhvitfeltet i 2007. De to sistnevnte resulterte også i store overskridelser av budsjettet.
Statoils virksomhet
I 2001 ble Statoil delvis privatisert, da staten solgte 18 % av aksjekapitalen. Statoil ble nå til Statoil ASA. Dette er virksomheten til det statlige firmaet:
- Leting etter og utvikling samt utbygging av felt for råvareproduksjon
- Produksjon fra felt
- Transport av både råvarer og ferdige produkter
- Råvarehandel
- Foredling og produksjon av ferdige produkter
- Markedsføring og salg av ferdige produkter
Statoil har vært virksom i 33 ulike land og i fem verdensdeler, blant annet inngikk de i 2010 en kontrakt på 20 år med Irak. I 2009 ble den største avtalen om flytransport inngått med SAS. Kontrakten var verdt 500 millioner kroner per år. Statoil er med i tre av de største CO2 renseprosjektene i verden. Dette gjelder lagring i Sleipnerfeltet, utskillelsen av CO2 på Snøhvitfeltet samt In Salah-feltet i Algerie. Fra 2020 planlegges det fullskala rensing av CO2-utslippet ved Mongstad. Statoil er også medeier i Kvalsundet tidevannskraftverk, som er verdens første tidevannsmølle som skaper strøm som leveres til et landbasert strømnett.
Ledelsen
Disse har vært konsernsjefer i Statoil:
- Arve Johnsen 1972-1987
- Henrik Ager-Hanssen (konstituert) 1987-1988
- Harald Norvik 1988-1999
- Olav Fjell 1999-2003
- Inge K. Hansen (konstituert) 2003-2004
- Erling Øverland (konstituert) 2004
- Helge Lund 2004-2014
- Eldar Sætre 2015-
Korrupsjonssaken
I 2003 inntraff det som senere skulle få navnet Horton-saken. Den handlet om en konsulentavtale med Horton Investments. Korrupsjonsskandalen medførte at både direktøren for internasjonal virksomhet, en styreformann samt selskapets konsernsjef fratrådte sine stillinger med umiddelbar virkning. Boten fra Økokrim var på 20 million kroner og årsaken var blant annet brudd på straffelovens paragraf om påvirkningshandel via mellommenn.
I 2006 ble Statoil etterforsket av amerikanske myndigheter. Denne saken ble avsluttet da Statoil betale bøter pålydende 21 millioner dollar. Dermed unngikk de at saken havnet for den amerikanske retten. I 2005 ble de dømt til å betale 50 millioner svenske kroner som bot for ulovlig prissamarbeid.
Statoil har hatt flere saker hengende over seg. I 2016 tok avisen Klassekampen opp et forhold som fant sted i Angola.