Norsk kontinentalsokkel hadde i 2013 hele 78 felt som produserte olje og gass. I tillegg var det 13 felt under utbygging og 12 felt der det ikke lenger var noen produksjon.

Et av de aller første feltene fikk navnet Balder. Der oppdaget Esso olje i 1967. Dette eltet ligger vest for Haugesund, og ikke så langt fra delelinjen med Storbritannia.

Ekofiskfeltet, Frigg og Valhall

Ekofiskfeltet var gjennombruddet for norsk oljevirksomhet. Her ble det gjort funn i 1969, og selve feltet befinner seg i Nordsjøen. Under prøveboring ble det anslått at feltet inneholdt minst tre milliarder fat med olje.

Frigg ble igangsatt i 1977 og her produseres det gass. Feltet ligger sørvest for Bergen og går helt over til Storbritannias sokkel. Gassen som ble funnet ble fraktet i rør til Skottland, nærmere bestemt St. Fergus. Produksjonen av gass opphørte i 2004. Valhall ligger sør for Ekofisk og her startet de opp med produksjon i 1982. Olje og gass fra Valhall ble transportert via rørledninger.

Statfjord, Snorrefeltet og Gullfaksfeltet

Også Statfjord ligger tett opptil britenes kontinentalsokkel. Her eide Statoil 50 %, Mobil 15 %, Esso 10 % og Chevron 10 %. Olje og gass ble funnet 2 500 – 3 000 meter under havoverflaten. Oljen herfra ble lastet over til tankskip, mens gassen ble ført i land i Norge via et rørledningssystem som het Statpipe. Mottakersted i Norge var Kårstø og her brukte de gassen til å produsere propan, normalbutan, isobutan, nafta og etan.

Gullfaksfeltet i området rundt Statfjordfeltet ble oppdaget i 1978 og i 1979 kom Snorrefeltet til. Oljen havnet på tankskip og gassen forsvant i rør frem til Kårstø.

Oseberg og Troll

Nord i Nordsjøen fant man feltene Oseberg og Troll. Osebergfeltet hadde både olje og gass, og Norsk Hydro stod for driften. Produksjonen herfra hadde sin oppstart i 1988. Trollfeltet ble oppdaget i 1983 og var da det største gassfeltet på norsk kontinentalsokkel. Feltet kunne også by på olje, i tillegg til gassen. Hydro fikk jobben med å utvinne oljen, mens Shell tok jobben med å gassen. Da produksjonen av gass var klar til å starte i 1996 tok Statoil over driften. Gassen ble frakten til Kollsnes ved Bergen og herfra gikk den så i rør til Europa.

Da produksjonen av olje ved Trollfeltet tok til foregikk dette med horisontal boring. Dette var en aldri så liten revolusjon, som også sørget for å gjøre produksjonen rimeligere.

Sleipner i Nordsjøen og feltene i Norskehavet

I 1974 ble feltet Sleipner funnet av Esso, men da feltet ble utbygd og satt i produksjon på 90-tallet var det Statoil som hadde ansvaret. Sleipner bestod av to felt, et i øst og et i vest, og her var det gass som var saken. Takket være den store produksjonen av gass ble det bygget rør til Zeebrugge i Belgia.

Draugenfeltet var det første oljefeltet i Norskehavet. Her var det Shell som stod bak driften. Etter hvert kom det også til flere felt her, både for olje og gass. Ormen Lange er det største gassfeltet i Norskehavet og det ble oppdaget i 1997. Feltet ligger 140 km fra norskekysten og gassen ble fraktet i rør inn til Molde.

Fremtiden

Ved årtusenskiftet hadde de regnet ut at utvinningsgraden på den norske kontinentalsokkelen var på rundt 43 prosent. 13 år etter hadde tallet steget til 45. Nye funn ble gjort i 2010 av både Statoil og Lundin.