De avtalene som regulerer hvilke havområder og undersjøiske områder som tilhører det som kalles et lands økonomiske sone, heter delelinjeavtaler. Hvilke områder som tilhører Norges kontinentalsokkel, har det vært forhandlet om siden 1960-tallet. Det var da det ble oppdaget at Nordsjøen kunne være en skattkiste av olje og gass rikdommer, og inntil dette tidspunkt hadde havområdene vært frie.

I 1963 avgjorde Norge at havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områdene som lå utenfor norskekysten tilhørte Norge. Dermed måtte Norge ut i forhandlinger med nabolandene, som Storbritannia og Danmark, og få dem med flere til å anerkjenne kravene vi kom med.

Avtaler med Danmark og Storbritannia

Allerede i 1965 var delelinjeavtalene med Storbritannia og Danmark på plass. Siden den gang har det kommet på plass avtaler med Island, om områdene rundt Jan Mayen, og med Danmark om områdene mellom Grønland og Jan Mayen. Med Storbritannia har vi inngått en avtale om et grensepunkt opp mot Færøyene. I 2011, etter lange forhandlinger, ble det inngått en delelinjeavtale med Russland. Denne gjaldt for Barentshavet.

Før 1960 var interessen for havrett knyttet til alt som handlet om sjøfart og fiske. Da olje og gass kom inn i bildet, ble interessen utvidet og det var viktig å avklare hvem som hadde rett til de enkelte områdene under vannet.

I 1973 startet FN opp en havrettskonferanse. Denne varte frem til 1982. Det viktige for Norge var klausulen om at statene kunne opprette en økonomisk sone 370 km utfor kysten. Avtalen gjorde det blant annet mulig for Norge å utvide sokkelgrensen mot vest i Norskehavet og mot nord i Barentshavet.

Kongelig resolusjon

I 1963 ble det vedtatt en kongelig resolusjon i statsråd. Den lyder slik: «Havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder utenfor kysten av Kongeriket Norge er undergitt norsk statshøyhet for så vidt angår utnyttelse og utforskning av naturforekomster, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene, uten hensyn til de ellers gjeldende sjøgrenser, likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til andre stater.»

Norge og Russland

Da Ekofiskfeltet viste seg å inneholde mye olje ble det enda viktigere å få en avtale med Russland. Forhandlingene med det som den gangen het Sovjetunionen begynte i 1970. Ønsket var å få til en avtale om en delelinje. Avtalen var altså ikke i havn før i 2011. I avtalen inngår det samarbeid og en detaljert beskrivelse av hva som skal skje om det oppdages forekomster som går over sokkelen til begge land.

Jan Mayen

Jan Mayen har vært underlagt Norge siden 1929. Da Island utvidet sin sone med 200 nautiske mil i 1979, kom de veldig nær Jan Mayen. Norge krevde da sin rett til tilsvarende sone og dermed var diskusjonen i gang. Takket være forlikskommisjonen og den amerikanske ambassadøren kom man til en avtale der grenselinjen stemte overens med den økonomiske sonen til Island. Dette skjedde i 1981.

Det er fremdeles store uenigheter om Svalbard og om dennes kontinentalsokkel tilhører Norge eller ikke. Norge har dog, etter inngåelse av alle disse avtalene, en kontinentalsokkel av svært stort omfang.